Først og fremst; Tusen, tusen takk for alle de fine kommentarene jeg fikk på mitt triste innlegg om sykdommen til Magnus. Det har vært og er fortsatt veldig tungt, og vi tenkte at en ferie kunne hjelpe litt på humøret. Komme oss bort litt, “rømme” fra sykdommen.

.. Heldigvis bestemte skjebnen seg for å gi oss en positiv overraskelse først. Vi har fått beskjed om at den nye cellegiften Magnus går på nå virkelig fungerer!!! Jeg er så utrolig lykkelig, og jeg føler at en byrde har blitt løftet fra skuldrene våre.

Han kommer aldri til å bli helt frisk, da han må leve med cellegift resten av livet, men han har i allefall fått muligheten til å fortsette å være sammen med oss lengre enn hva vi fryktet, noe som er mer enn gull verdt for meg!

Nå skal vi virkelig kose oss på familieferie til Hurghada, Egypt!

På mandag reiser jeg og min lille familie til Hurghada, Egypt. Vi gleder oss helt utrolig mye, og det føles godt å unne seg dette akkurat nå.

Har du noen ferieplaner i sommer?

I flere måneder nå har jeg strevet med å få nok søvn i løpet av natten. Jeg prøver å la være å tenke negativt, men jeg er bare menneske jeg også, så noen tanker er det umulig å ikke slippe inn. Jeg er så redd.. Redd for fremtiden, hva som kommer til å skje og om jeg vil takle å gå gjennom det som ligger fremfor meg og familien min. Jeg er så redd for å være svak, å ikke være sterk nok. Mest lyst har jeg til å gråte hele tiden, men jeg kan ikke. Ikke fremfor Magnus og lille Miley. Jeg må virke så mye sterkere enn det jeg føler meg, og med en gang jeg blir alene, så bryter jeg sammen og gråter ustanselig.

Jeg er så uendelig redd for å bli igjen alene. Det var ikke dette jeg trodde kom til å skje da vi giftet oss for tre år siden. Vi skulle jo bli gamle sammen vi to. Hodet mitt klarer ikke å begripe hvilken situasjon vi har kommet opp i. Alt jeg klarer å tenke på er hvor grusomt urettferdig dette er. Hvorfor skal en ung mann på 27 år få kronisk kreft? Hvorfor gjøre noe så ufattelig vondt mot oss nå når vi endelig har klart å fått barn sammen?

De aller vondeste tankene.. De er om lille, uskyldige Miley. Vil han høre henne si sitt første ord? Vil han være der for å sende henne i barnehagen? Vil han være der på hennes første skoledag? Vil han se henne gifte seg og få barn? Sannsynligvis ikke de siste sier legene.. Og så blir det helt svart. Jeg får ikke til å tenke lengre. Jeg VIL ikke tenke mer.

Jeg gråter meg selv i søvn. Ligger der og sovner til lyden av at han puster, men i stedet for å føle meg trygg, så blir jeg redd igjen. Redd for at han skal slutte å puste..

Følelsen av at noe dreper den personen du elsker innenfra, uten at du kan gjøre noe som helst med det.. Det er faen meg ikke greit. Jeg klarer ikke dette rett og slett.. La det ordne seg. Vær så snill.

Da har jeg en skikkelig stor gladnyhet til alle som elsker Kvinnemagasinet Femelle.no, Motebloggerne.no og Norskgatemote.no: Jeg har fått meg en delpartner, nemlig skjønne Drea! På grunn av at det er veldig mye som skjer på privatfronten har jeg hatt behov for en flink og effektiv delpartner en liten stund nå, og jeg har helt klart hatt flere gode kandidater, men siden Drea bor så nært til og at jeg kjenner henne litt fra før, så kunne ikke valget falle på noen andre til slutt.

Vi har allerede begynt å planlegge så smått, og jeg kan love dere at det blir veldig mye gøy fremover nå, og mye oftere oppdateringer! Bare positivt da altså!

Det er på netter som disse jeg virkelig begynner å tenke. Ikke bare på hvor godt jeg faktisk har det, men også på hvor vondt jeg har hatt det, og hvordan jeg har forandret meg. Jeg brukte å stå opp hver morgen med ingen mening i det hele tatt. Kun dra på jobb, og komme meg gjennom dagen uten å gråte. Jeg klarte det sjelden.. Det kom alltid tårer. Mange forstår kanskje ikke akkurat hvordan jeg klarte å komme meg dit jeg er i dag, og for å være ærlig vet jeg det ikke selv heller. Alt jeg vet er at jeg er utrolig heldig.

Jeg ville bare at noen skulle elske meg. Jeg ville føle meg ønsket. Jeg ville oppleve ekte kjærlighet. Jeg gikk lei av å vente, og godtok kun det jeg fikk. Naive meg trodde faktisk jeg kunne overbevise noen til å elske meg. Jeg både ler og gråter når jeg tenker tilbake på denne perioden i livet mitt. Det var så forferdelig vanskelig å tenke positivt, og klare å holde meg oppe hver dag. Alt jeg egentlig ville var å være hjemme. Jeg ble sliten av å være rundt andre. Jeg stolte ikke på noen.

Det er fortsatt dager hvor jeg føler det akkurat slik, men jeg har lært meg å takle de bedre. Det hjelper å vite at jeg har funnet ekte kjærlighet, og at jeg fortjener å ha en som elsker meg. Jeg vet at jeg er verdifull for både ham og den skjønne lille jenta vår. Noen trenger meg, og vil ha meg. Jeg er ønsket! Det er en helt ubeskrivelig følelse, og det håper jeg alle mennesker får sjansen til å oppleve. Jeg eksisterer ikke uten kjærlighet.

Jeg får ikke sove, så derfor sitter jeg oppe å koser meg med “Breaking Dawn: Part 1″. Elsk!

//

I can’t get no sleep, so I’ve decided to enjoy “Breaking Dawn: Part 1″ instead. Love it!

De siste dagene har virkelig hjulpet på følelsene mine. Vi har sovet over i mitt “annet hjem”, som da vil si til bestemor og bestefar. Det er så utrolig godt å få litt hjelp av og til, og jeg kjenner at jeg har et stort behov for å få samlet følelsene og tankene mine..

I går kveld spurte jeg Magnus om han tenkte mye på sykdommen i løpet av en dag, og til min store overraskelse, så svarte han nei. Det er så beundringsverdig at han klarer å holde seg så positiv til livet, selv når han har mottatt en slik grusom beskjed om hvordan livet vil bli fremover. Ja, det er helt sikkert – Jeg har verdens mest fantastiske mann!

Han prater fortsatt om fremtiden på akkurat samme måte. Han sier han i alle fall skal ha to barn til med meg og at vi skal kose oss skikkelig på masse reiser når vi blir pensjonister. Jeg ler og smiler når han prater om det, men jeg får samtidig også en ekkel klump i magen og jeg må kjempe så hardt jeg kan mot de negative tankene.. “Hva om jeg mister deg for tidlig?” ..

Det er ikke noe gøy å prate om kreften, men det må være lov å si at det gjør vondt. Forferdelig vondt.

The last few days has really helped on my mood. We have slept over in my “second home”, which will then say to my grandmother and grandfather. It’s so good to get a little help sometimes, and I know that I have a great need to gather my thoughts and feelings ..

It’s no fun to talk about cancer, but it must be allowed to say that it hurts. It really really hurts.

Vi møttes for 4 år siden, vi giftet oss for 3, vi prøvde å få barn for 2 og for snart 1 år siden fikk vi drømmen vår oppfylt med ei lita jente..

.. Desverre var det ikke meningen at vi skulle få være helt lykkelig enda. Du kjære, søte, snille kjæresten min, du fikk diagnosen tykktarmskreft og selv om du fremstår som veldig sterk, så vet jeg at det er utrolig tungt. Vi ble så heldige og forferdelig uheldige på samme tid. Jeg er så takknemmelig for den skjønne lille jenta vi har sammen. På grunn av henne skal vi klare å holde deg her sammen med oss.

Kjæresten min, du vil aldri bli helt frisk, men du må love meg å kjempe alt du kan. Jeg elsker deg.

//

We met 4 years ago, we been married for 3, we tried to conceive for 2 and nearly one year ago we fulfilled our dream of a little girl ..

My boyfriend, you will never be completely free of cancer, but you must promise me to fight against it all you can. I love you.

“Hart Of Dixie” har blitt min nye seriefavoritt – uten tvil. På netter hvor jeg ikke får sove (noe jeg har mange av for tiden), så klarer denne serien alltid å få meg på andre tanker, og den får meg faktisk til å le litt også. Jeg er så glad for at denne serien er blitt til. Har mildt sagt blitt drittlei av rik, bortskjemte tenåringer med sine overdramatiske liv. Ja, jeg snakker faktisk litt negativt om “Gossip Girl”, “90210″, “Kardashians” og “Pretty Little Liars.” Rachel Bilson har hovedrollen i denne nye serien, og jeg har alltid likt henne som skuespiller etter hennes rolle som Summer i “The OC”. Endelig et tv-show med litt mer voksne forhold hvor det faktisk er mulig å kjenne seg igjen litt. Nei, “Hart of Dixie” bringer virkelig noe nytt og koselig til tv-skjermen, og jeg liker det.

Her er noen søte bilder fra babyphotoshooten vi hadde hos Drea.